Mange barn har mistrivdes på skolen alt for lenge før foreldrene eller barnet oppsøker hjelp. Det kan være synlig mobbing, utestengelse eller helt usynlig mobbing. Det kan også handle om at barnet ikke finner seg til rette i skolemiljøet uten at man får tak i hva det handler om.
Noen barn er særlig sensitive, de kan ha diagnoser som gjør at andre ikke oppfatter hvordan de egentlig har det. Dette kan vise seg først når de kommer hjem etter endt skoledag. På skolen oppfører de seg uklanderlig, mens foreldrene varsler om psykisk smerte, utageringer, tårer og tungsinn.
Ikke sjelden kontakter foreldrene skolen, men møter svært lite forståelse. For skolen ser bare et barn på skolen som ikke gjør så mye ut av seg, som gjør det han eller hun skal. Eller de ser et barn som utagerer, men er ikke i stand til å forstå hvorfor.
LA OSS JOBBE SAMMEN!
Med jevnlige mellomrom blir vi kontaktet av fortvilte foreldre til barn som ikke får den hjelpen de har krav på. Dette kan også handle om eller utvikle seg til ufrivillig skolefravær, såkalt «skolevegring». Noen foreldre opplever sågar å bli meldt til barnevernet - for om skolen ikke ser noe negativt på skolen, må det jo være noe galt i hjemmet. Så enkelt er det sjelden.
Vi bistår i kontakten med skolen. Vi tar også saken videre til Statsforvalteren og anmoder om tilsyn ved behov. I særlig grove saker vurderer vi anmeldelse sammen med klientene. Vi vurderer videre om det kan være grunnlag for erstatningskrav. Vi håndterer også særlig alvorlige saker overfor media ved behov, men har da fokus på personvern for barn og foreldre.
Er du i tvil? Ta kontakt for en uforpliktende samtale!
Opplæringsloven kapittel 9A
I 2012 ble Kristiansand kommune dømt til å betale erstatning til et barn fordi skolen ikke hadde iverksatt tilstrekkelige tiltak for å identifisere mobberne og dermed heller ikke hadde satt inn tiltak rettet mot dem. I kjølvannet av dommen har det vært flere saker hvor kommuner er blitt dømt til å betale erstatning på grunn av mobbing i skolen. Det har de senere årene blitt stadig mer fokus på elevers rett til et trygt og godt psykososialt læringsmiljø. Etter loven har alle elever rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen skal også forebygge brudd på retten til et trygt og godt skolemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen og læringen til elevene. Dette er store ord, men de øvrige bestemmelsene i opplæringsloven kapittel 9a er utformet for å ivareta elevenes rettigheter.
Reglene gjelder på skolen og i skoletiden, og tilsvarende for skolefritidsordningen (SFO/AKS) og leksehjelpordningen. Reglene gjelder også når skolen, skolefritidsordningen og leksehjelpordningen har aktiviteter utenfor skolens område, eller blir drevet i lokaler utenfor skolens område. Aktivitetsplikten gjelder uavhengig av hva som er årsaken til at eleven ikke har det trygt og godt, også dersom dette skyldes forhold utenfor skolen. Forhold på skoleveien kan innebære at skolen må sette inn tiltak også der. Det er elevens subjektive opplevelse av skolemiljøet som skal vektlegges. Hvis eleven selv opplyser at han eller hun ikke har det bra på skolen, skal skolen ta dette på alvor og sette inn tiltak.
Hovedbestemmelsen kan på mange måter sies å være opplæringsloven § 9A-4. Den sier først at alle som arbeider på skolen, skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering dersom det er mulig. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeier, det vil stort sett si kommune eller fylkeskommune, i alvorlige tilfeller. Ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarest undersøke saken. Når en elev sier at skolemiljøet ikke er trygt og godt, skal skolen så langt det finnes egnede tiltak sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Skolen skal sørge for at involverte elever blir hørt. Alt skolen gjør skal ta utgangspunkt i hva som er best for elevene.
Skolen skal lage en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak. I planen skal det stå hvilket problem planen skal løse, hvilke tiltak som er planlagt, når disse tiltakene skal gjennomføres, hvem som er ansvarlig for tiltakene og når de skal evalueres. Hvis en elev krenkes av en ansatt skjerpes skolens aktivitetsplikt.
Advokatfirmaet Alvik, Røed og Stang Lund bistår i en rekke saker om brudd på opplæringsloven kapittel 9A. Vi bidrar også inn i NRKs Brennpunktdokumentar om mobbing i norsk skole som er under utarbeidelse.
Alt for mange barn opplever skolemiljøet som utrygt.
Alt for mange opplever mobbing og utestengelse.
Alt for ofte er ikke tiltakene tilpasset det enkelte barnets behov.
Men det finnes strategier som virker!
Det varierer fra skole til skole hvilke virkemidler som iverksettes.
Noen tiltak virker ikke, men kan tvert i mot føre til ytterligere stigmatisering av mobbeofferet.
Andre tiltak virker!
Når kan man ha krav på erstatning på grunn av mobbing?
Brudd på opplæringsloven, helselovgivning og saksbehandlingsregler m. v. kan danne grunnlag for erstatningssøksmål mot kommunen, og eventuelt også mot Staten. Et rent erstatningssøksmål vil omhandle erstatning etter skadeserstatningslovens regler. Tapsposter som kan kreves dekket er ménerstatning, påførte og fremtidige utgifter, inntektstap, barneerstatning, erstatning for tapt skolegang og inntektstap. I alminnelige erstatningssaker ligger bevisbyrden hos skadelidte, det vil si barnet som er blitt påført en erstatningsrelevant skade på grunn av mangelfull oppfølging, for eksempel mobbing. I noen tilfeller kan også foreldrene ha krav på erstatning, for eksempel på grunn av inntektstap ved mobbing og skolevegring. I saker om om brudd på opplæringsloven kapittel 9A er bevisbyrden snudd, jf. oppll § 9A-15.
Vilkårene for å ha krav på erstatning er at det må foreligge et ansvarsgrunnlag, en erstatningsrelevant skade, også kalt økonomisk tap, og at det foreligger en påregnelig årsakssammenheng mellom de ulike erstatningsposter og ansvarsgrunnlaget. Relevante ansvarsgrunnlag i mobbesaker er det såkalte arbeidsgiveransvaret og i noen tilfeller organansvaret. Førstnevnte innebærer at noen i kommunen eller fylkeskommunen kan bebreides for å ha handlet eller unnlatt å handle. Man trenger ikke å bevise hvilke enkelthandlinger det er tale om eller hvilke personer som har opptrådt uaktsomt.
Organansvaret innebærer at kommunen som sådan blir erstatningsansvarlig fordi personer i kommunens øverste organer har handlet erstatningsbetingende. I en stevning kan man påberope seg begge ansvarsgrunnlag. Dersom det foreligger vedtak fra Statsforvalteren og eventuelt andre dokumenter derfra, vil det være lettere å nå frem med at ansvarsgrunnlaget er oppfylt. Det samme gjelder dersom skoleeier eller enkeltpersoner er blitt straffet etter en anmeldelse. Anmeldelse anbefaler vi likevel kun i svært alvorlige saker.
Det er særlig spørsmålet om adekvat årsakssammenheng som kan by på problemer. Dersom barn for eksempel over lang tid har mistet skolegang og/eller har fått betydelige psykiske plager, som for eksempel PTSD, er det imidlertid lettere å nå frem. I slike saker vil søksmålet også kunne omfatte mangelfullt helsetilbud, jf. særlig pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a og helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 3.
Når det gjelder erstatning for barn, for eksempel knyttet til tapt skolegang eller psykiske skader, kan det være hensiktsmessig å vente til de er blitt store nok til at man vet mer om hvordan det går med dem. Erstatning for inntektstap og utgifter for foreldrene kan kreves tidligere, men det er ofte vanskelig å påvise påregnelig årsakssammenheng. Bevisførselen blir enklere dersom man har dokumentasjon på lovbrudd fra Statsforvalter og evt. straffesaksdokumenter fra politiet. Å anmelde enkeltpersoner eller kommuner skal imidlertid sitte langt inne etter vår vurdering, og særlig anmeldelse av enkeltpersoner. Dette vurderer vi sammen med klientene, men vi anbefaler dette tiltaket kun i svært alvorlige tilfeller.
