Foreldretvist - "barnefordeling"
Samlivsbrudd er krevende - uansett om partene er enige om å gå fra hverandre eller om bruddet kommer som lyn fra klar himmel. Det kan oppleves som en lettelse eller som en ufattelig sorg. Eller følelsene kan svinge mellom ulike ytterpunkter. Og midt oppi det hele står barna.
Det kan være vanskelig å løse spørsmålene om hvor barna skal bo fast og hvor mye de skal være sammen med de respektive foreldrene. Det kan være vanskelig å skille mellom barnets behov og egne behov.
Hva er riktig for mitt barn? Er den andre forelderen egentlig i stand til å ivareta barnet vårt? Hva gjør det med barna å måtte flytte frem og tilbake, og hvor gammel bør hun være før vi kan avtale deling 50-50? Er han klar for å være så mye borte fra meg? Hva betyr reaksjonene etter samvær? Kan det tenkes at barnet mitt blir utsatt for vold eller overgrep, og hva er sjansene for å vinne frem med slike påstander? Bør jeg anmelde eller la være? Hvor store er sjansene for å vinne frem i rettsapparatet? Hvor langt bør jeg strekke meg?
I slike situasjoner vil mange, og også den mest harmoniske, empatiske og kloke forelder, kunne ha behov for bistand. Hos oss får du en advokat med god juridisk kompetanse og et varmt hjerte. Advokaten vil gi deg råd om hva du bør gjøre videre og hvilke muligheter du eventuelt kan ha for å vinne frem i rettssystemet. Vi forsøker alltid å unngå full hovedforhandling i retten, men noen ganger er det ikke mulig.
Prosessen i foreldretvistsaker - saken bringes inn for retten
Dersom en barnefordelingssak ikke løses utenrettslig og den tas til retten, følger saken en rettslig prosess som er spesielt tilrettelagt denne typen saker. Dersom det anses hensiktsmessig legges det opp til mekling mellom partene i domstolen, hvor partene er representert med hver sin advokat. I de fleste tilfeller oppnevner retten en sakkyndig psykolog som skal bistå i prosessen. Partene kan også enes om at psykologen skal bistå mellom rettsmøtene og kan snakke med foreldrene, barna eller andre med kjennskap til saken.
Barn som har fylt 7 år har rett, men ingen plikt til å få si sin mening i en prosess om fast bosted og samvær. Også yngre barns meninger skal kartlegges og vektlegges i henhold til alder og modenhet. Barnet høres som regel av den sakkyndige hjemme hos en av foreldrene. Hvilken vekt retten legger på barnets ønsker og meninger er avhengig av mange faktorer, blant annet barnets alder, modenhet og om barnet uttaler seg fritt eller fremstår styrt av en av foreldrene. Kommer man ikke til enighet etter ett eller flere rettsmøter, går saken til hovedforhandling og det blir avsagt dom.
I foreldretvister har partene fri sakførsel dersom de økonomiske vilkårene for dette er til stede.
Grow Your Vision
Welcome visitors to your site with a short, engaging introduction.
Double click to edit and add your own text.
Foreldreansvar
Foreldreansvar er den rett og plikt foreldre har til å bestemme over barnet i personlige forhold. Dersom foreldrene har deltforeldreansvar må de bli enige om navn, trossamfunn, pass, skolevalg, medisinsk behandling, og det kreves samtykke fra den andre forelderen ved flytting til utlandet mv.
Høy konflikt mellom foreldre og samarbeid rundt viktige beslutninger er av de momenter som tillegges vekt ved avgjørelsen av om foreldreansvar skal være felles eller ikke.
Fast bosted
Fast bosted handler om hvem av foreldrene barna bor fast hos. Foreldrene kan enten avtale at barnet skal ha fast bosted hos begge (delt fast bosted) eller hos en av foreldrene. Delt fast bosted krever et godt samarbeide mellom foreldrene.
En forelder med fast bosted har flere rettigheter og plikter enn samværsforelderen og kan kan ta avgjørelser om barnets dagligliv knyttet til spørsmål om barnehage, fritidsaktiviteter og flytting innenlands. Ved delt fast bosted må foreldrene ta disse beslutningene i fellesskap.
Ofte betyr delt fast bosted at barnet bor like mye hos begge foreldrene. Det kan avtales «delt fast bosted med skjev samværfordeling», noe som innebærer at barnet bor mer hos den ene enn hos den andre, men at foreldrene likevel skal tilstrebe at beslutninger tas sammen.
Samvær
Barn har rett til å være sammen med begge foreldrene, selv om de ikke bor sammen. Har barnet fast bosted hos en av foreldrene, har barnet vanligvis samvær med den andre. Omfanget av samværet avhenger av hva som er best for barnet.
Den som har samvær, kan ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet.
I enkelte situasjoner kan det være behov for samvær under tilsyn. Dette kan for eksempel være i saker hvor det ikke har vært samvær på lenge. Andre eksempler er ved rus, psykiatri eller fare for vold og overgrep.
I noen svært få saker kan det være aktuelt at det ikke er samvær mellom barn og foreldre. Eksempel på slike saker vil være hvor barnet er traumatisert, at foreldrene har vært i en svært høy og langvarig konflikt, eller at retten av andre årsaker finner at samvær ikke vil være til barnets beste.